Kystlaget har tre robåter av typen «Strandebarmer». Navnet kommer fra Strandebarm i Hardanger, et område som strekker seg fra omtrent Omastranda til Innstranda i Hardangerfjorden. Dette området hadde rikelig tilgang på furuvirke, og de fleste småbrukene drev med båtbygging som attåtnæring, særlig vinterstid.

Byggemåten og båtformen er en videreføring av vikingskipene og de gamle Hardangerbåtene. Skroget klinkes sammen, noe som gir smidighet og styrke i sjøen.

Strandebarmeren var datidens folkebåt, og ble brukt til både hverdag og fest. Den tok mye last av både folk og fé, og tålte en omgang eller to med «juling» i styggeværet som kunne komme brått på i de trange fjordene.

Båttypen er sannsynligvis den mest produserte robåten på 1900-tallet. Om våren da 12-1300 båter var produsert, ble mange av disse lastet på fiskeskøytene og fraktet til Østlandet og Oslo for salg. Fram til andre verdenskrig ble det produsert mange Strandebarmere, og det er ikke få østlendiger som har hatt eller har en Strandebarmer.

Peter Helland-Hansen ved «Småbåtverkstaden» i Norheimsund i Hardanger har skrevet boka «Strandebarmaren» (KapAbel Forlag 2014), og denne gir en grundig og interessant innføring i historien og tradisjonene om båttypen. Man kan også, ved å følge «oppskriften» side for side, bygge sin egen Strandebarmer fra kjølen av.

(ibenhard14.05.24)