Bastøbriggen og annen skipsbygging i vårt område
«SKJOLDMØEN» som hun ble hetende, i min slekt het hun bare Bastøbriggen
fordi min tippoldefar Anders Pedersen «Skipsbyggmester» i fra Svelvik og senere
Holmestrand, bygget henne på Bastøya. Hun var som sagt en brigg det vil si at hun
hadde to master Begge med skværseil, to klyvere og en jager i fra fokkemasta og til
klyverbom. Aktermasta som da blir stormast hadde også et stort mesanseil. Hun ble
som sagt bygget på Bastøya og av materialer der, årstallet er et åpent spørsmål som
jeg ikke har funnet ut av, men hun gikk ned i 1862. Eksakt hvor «Brabenken
(slippen)» var på øya har ikke vært lett å finne ut av, men det mest tenkelige og minst
værharde stedet er der Bastøskøyta legger inntil i dag. Da hun ble bygget, engang i
1850 årene, var min tippoldefar Skipsbyggmester i Svelvik. Hvorfor hun da ble bygget
på Bastøya har ikke vært lett å finne ut av, men trolig har det med tilgangen på
materialene og at de som da var boende på øya ønsket det. Det var som kjent
skipsfolk og skipsfart på øya i mange år før dette. Der var det jakter og brigger fra
tidligere av. Ref Lokalhistorisk senter og Gjengangeren.
«Skjoldmøen» var en hurtigseilende brigg med slankt skrog og stor seilføring. Den
gikk på fart mellom Norge, Holland og England for det meste, historien utover det har
jeg ikke funnet. I min slekt ble hun som sagt bare kalt Bastøbriggen.
Det er bilde og noe referanse til henne i boken Holmestrandiania Bind 2, som kjent
var Holmestrand by (ladested) fra 1640 og ble etterhvert en stor (dog i utstrekning
liten) by med skipsfart. Tippoldefar Anders Pedersen, født i Svelvik 13.september
1826 og døde på Horten 26.desember 1917, overtok skipsbyggingen i Holmestrand i 1866
Han kom da fra Svelvik der han bygget flere seilskuter og en Jakt. Jakten ble
bygget i to deler oppe på skauen i Holmsbu, så seksjonsbygging av skip er ikke noe
nymotens greier. De to delene ble fraktet ned til stranda i Holmsbu og satt sammen
der. Den jakta ble, etter hva jeg har forstått en av «Sandjaktene» som gikk med sand
i fra Drammenelva og inn til Christiania, slik at brolegging av gatene der kunne
utføres, men sandjaktene fra Drammen er en annen historie. NB, Seiljakta
«Christiane» som Drammens Sjøspeidere har, er en slik sandjakt og skal visst være
den siste som var i drift.
Tippoldefar AP (jeg benytter den forkortelsen videre), kjøpte en stor eiendom på
Sand og bygget seg hus der. Han bygget i alt 34 store seilskuter, alle var tremastede
barker. Den første i Holmestrand var «Agathe» på 360 reg. tonn, sjøsatt i 1867, hun
seilte i hele 30 år. Hun forliste i Atlanteren i stille vær i 1899, da pumpene ikke lenger
holdt stand. Mannskapet satte båter på vannet og rodde bort til andre skuter som
også lå i stilla.
Agathe
Den største var «Holmestrand II» hun var på 407 Reg tonn, hun ble sjøsatt i 1869,
hun forliste i et overhendig vær i «Kanalen» (Den Engelske) i 1884, hun ble ført av
Skipsfører Nils H. Kjær (far til forfatteren Nils Kjær) .1866
Holmestrand II
Om du er kjent på Valnestangen og Falkenstensbukta, da vet du hvor «Selskjæra»
er. Om du drar dit vil du finne store jernringer festet i skjæra, dette er såkalte
«Varperinger» de ble nedsatt av skipsbyggeriet til AP. Med tillatelse i fra Smith. Der lå
skutene i opplag noen før de fikk riggen påsatt ved «Mastehammeren i Mulvika, eller
bare i vinteropplag. Det var mange skuter som tilhørte redere og partredere i fra
Holmestrand. I skoglandet rundt Holmestrand og i Semskogen, hadde AP rettigheter
til å ta ut virke, ikke minst «Rotvelt» rotvelt gir mye godt grodd virke til knær og spant.
Ellers kom jo mye materialer fra skogene i Buskerud og ned langs Drammenelva.
Om dette ga mersmak for medlemmene i Kystlaget vårt, har jeg mer jeg kan komme
med, det skal jo helst være i vårt område så da må jeg konsentrere meg om det. Men
området vårt strekker seg i fra Oslo og ut fjorden på begge sider, når det gjelder
kysthistorie.
Mine kilder er: Slekta sin historie, Holmestrandiania bind 2, Sjøfartsbyen
Holmestrand og artikkel fra Gjengangeren (Lokalhistorisk senter).
Juni 2025
John I. Bacher
Er du interessert i flere fartøy som på en eller annen måte er knyttet til Horten , se direkte i Malmstenregisteret eller via Digitalt Museum